Frosk på trappa

En mørk og regnfull natt, hey, vent nå litt, dette er jo Nord Norge, jeg begynner på nytt...en regnfull natt badet i sol satt det en frosk på trappa. Den satt helt stille, litt i transe muligens, og håpet sikkert jeg skulle gå min vei, men jeg bor jo her og benyttet paralysen til et aldri så lite fotoshoot (takk og pris for midnattssol!). Dette var på mange måter drømmemodellen, den satt helt i ro og jeg fikk muligheten til å dokumentere dette vesenet fra alle mulige vinkler, samtidig som jeg i fullt alvor begynte å lure på om den virkelig var i live.

Dette minner meg på en annen froskehistorie, samme setting, bare noen år tidligere. Det var den gangen sønnen hadde funnet en enda større frosk, men var litt uheldig og mistet den mellom plankene på trappa. Skikkelig uflaks for frosken, men vi løftet opp trappa så den skulle kunne krype ut (om dette mot formodning ikke skjedde, ja, da ligger det et froskelik under plankene).

Jeg fryktet det samme hadde skjedd denne gangen også, for etter et par timer var frosken borte. Her er det tre mulige skjebner; enten hoppet den glad av gårde inn i solnedgangen (en metaforisk sådan), eller så datt også den ned under trappa, noe som i skrivende stund betyr at det er potensielt to froskelik på eiendommen. Det tredje alternativet er også av den grusomme sorten, sønnen foreslo at frosken hadde blitt til måsemat. De sirklet rundt i nærheten på riktig tidspunkt, evig patruljerende etter en godbit, så at frosken skulle ha endt opp i en måsekjeft er ikke usannsynlig.

Selv om frosken kan ha lidd en fryktelig skjebne, har jeg i det minste en håndfull bilder etter besøket!

Av gammel dato

 På nittitallet laget jeg noen år kalendere til å henge på veggen, dette var før Photoshop, så alle månedene ble ordnet for hånd på en veldig direkte måte. Det ferdige resultatet var en fotokopi av en original utgave som var malt, tegnet, håndskrevet, klippet og limt sammen. Jeg brukte blekk og vannfarger fordi kopiene var svart-hvite, gråtoner var sikrere enn farger, da hadde jeg noenlunde kontroll over det ferdige resultatet. Det lå alltid et spenningsmoment i om det ferdige produktet kunne takle overgangen fra råmateriale til kopi. Jeg krysset alltid fingrene for at alle klippelinjene magisk skulle forsvinne i prosessen!

 

Hadde ikke kopimaskin hjemme på den tiden, løsningen ble et eller annet offentlig kontor der jeg snik-kopierte de eksemplarene jeg trengte. Man blir oppfinnsom når man er blakk, og når jeg tenker tilbake på det, så kan jeg nesten ikke tro hvor frekk jeg var. Men litt svinn må man regne med når det plasseres offentlig tilgjengelige kopimaskiner til fri bruk!

 

Motivene er til tider litt mystiske og matcher ikke månedene på noen som helst måte, mulig det er ei tann på siden for november og et interiør fra et fengsel for juli (mars tør jeg ikke å gjette på en gang!). Litt litterære greier, noe abstrakt, mest hummer og kanari, har vel brukt innfallsmetoden på dette året tenker jeg. Uansett, nedenfor kommer alle månedene og layoutene i A4-størrelse der fire måneder ble plassert. De to andre gangene jeg laget kalendere plasserte jeg to måneder per ark.

 

 

 

 

 

En liten bonus her på slutten, enda en kalender fra nittitallet og temaet denne gangen var sirkus. Det er brukt penn til tegningene og mye klipp og lim. Jeg var tydeligvis ikke redd for klisjeer og ordspill, for her er det flust av dem på hver eneste side. Poster ikke alle månedene for dette året, det hadde rett og slett vært for flaut!