mandag 6. august 2012

Kamel på kjøkkenet

Man kan ha mye moro med litt støv og en gammel suvenir!

Etter å ha satt en stol på hodet, ramlet det ut en hel haug med oppsmuldret skumgummi. En vanvittig stor mengde spør du meg!
Før jeg sopte alt opp i søppelbøtta, måtte jeg spørre meg selv om det var verdt å ta vare på (en slik kuriositet av støv kunne jo kanskje brukes til noe!). Etter å ha vridd hjernen (og etter å ha motstått trangen til å helle det på ei krukke!), ble jeg enig med meg selv om at det ikke var verdig en plass i arkivet. Men før en eventuell kassering måtte jo støvet dokumenteres, og det å ta bilde av bare støv var jo uendelig kjedelig.
For å illustrere de enorme mengdene burde jeg jo ha noe å legge ved som viste størrelsesskalaen. Hva skulle jeg velge; fyrstikkeske, linjal? "Hm, dette ser da vitterlig ut som sand... har jeg ikke en kamel en eller annen plass?"
For en lykke, jeg hadde både kamel og sanddyner tilgjengelig på kjøkkenet! Bare for å gi en pekepinn på dimensjonene; kamelen rager omtrent 20 cm over havet (eller la meg heller si; fra sanddyne til isse!).  


(foto: Ingibiru)
Se hvor yndig den litt skakke kamelen titter på oss! Den var en gang i tiden en gave fra en av mine tanter som hadde vært på ferie en plass hvor de ekte kamelene ferdes (det ser ut for at en har blitt ofret for å kunne lage denne suveniren!).



(foto: Ingibiru)
Litt sløret i blikket, er det lykketårer over endelig å ha funnet en sanddyne?!



(foto: Ingibiru)
Kamelen i profil...hm, eller er det en dromedar, hvem av de har bare én pukkel? Uansett, for meg er det en kamel, nå på sanddyne, på kjøkkenet, i profil.



(foto: Ingibiru)
Dere skjønner at et bilde av bare støv blir litt kjedelig....