Jeg nevner dette latinske "slagordet", fordi jeg ønsker å minnes en skogsvei. Det er ingen hvilken som helst skogsvei det er snakk om her. Den er nemlig min favoritt, og jeg bruker den ofte.
Veien har virkelig fått smake på sin mortalitet, selve veien er ikke borte, men trærne nærmest er nylig hogd ned. Jeg vet ikke hvem som står bak (kommunen, parkvesenet?), men nedhoggingen har fått stien til å fremstå som en motorvei.
Før var gåturene preget av naturens romantiske side. Grener, som på vinteren var tynget av snø, bøyde seg over stien i buer. Våren kom med lysegrønt og fuglekvitter, og høsten med farger av ild (ser at det velter frem svulstige beskrivelser av naturen, men jeg får skylde på et svakt øyeblikk, sterkt preget av nostalgi og sentimentalitet!).
Ok, så er det vel ikke naturen i seg selv som er romantisk, men snarere meg selv! Så for å hylle romantikken, viser jeg noen bilder av skogsveien jeg tok i høst!
(foto: Ingibiru)
Her var det nesten umulig å ikke bli med på bildet, høstsola lå litt vel lavt!
(foto: Ingibiru)
Akk, se hvilken perle! Dette er det ene av to små vann som ligger ved skogsveien.
(foto: Ingibiru)
Her ser man den samme lille brua fra en annen vinkel. Heldigvis har det ikke vært nødvendig å snaue denne alleen!
(foto: Ingibiru)
Et bilde av toppen på et staselig tre. Det stod farlig nært veien, men er heldigvis blitt spart!
(foto: Ingibiru)
Ved skogsstien er det flere benker. Før var de ganske skjermet av trær, men nå står de ganske så nakent. Igjen et svik mot romantikken!
2 kommentarer:
Flotte bilder du har tatt, og takk for hyggelig kommentar på blåggen min :) Det samme har skjedd i lysløypa her hos oss, plutselig var masse trær bare pløyd ned, voosj. Skjønner de ikke de her karan som styrer med sånt, at trær er for folk og folk er for trær?
Ja, blei litt sjokkert, men jeg burde jo ha skjønt tegninga; alle de felte trærne va merka med gult lenge i forveien!
Legg inn en kommentar