tirsdag 21. juni 2016

Grønn pute

Av og til finner man noe der andre har lagt ned mye arbeid og virkelig gjort seg flid med utførelsen. Det er nå en ting, så kommer alle de andre avgjørelsene som ble tatt, de som tilfører arbeidet noe ekstra, bare se på denne puten jeg kjøpte på en av Tromsøs bruktbutikker. Teknikken er uvanlig, broderiet er delvis flosset (noe man ikke ser så ofte), fargesammensetningen er ganske så fantastisk og gullperlene spisser uttrykket fra bare ull til noe mer glamorøst.

Puten er ikke ny, forsiden er bleket og glidelåsen er antakeligvis original og ikke i plast. Stilmessig og tiden den er fra blir bare gjetning, puten kan stamme fra 1940-tallet eller nyere tid. Jeg er uansett meget fornøyd med litt pute-bling til sofaen!









fredag 26. februar 2016

Strikkajakke

Forrige gang en strikkajakke ble produsert av mine hender var en gang på 1980-tallet, skikkelig fin i blått, rosa og hvitt (og skikkelig tidstypisk, har vel egentlig ikke brukt den siden). I motsetning til den første jakken, som var nøye etter oppskriften der jeg brukte riktig garn og pinner, var denne etter noe som befant seg inne i hodet mitt. Litt vanskeligere å lokke ut resultatet, men slik er det når man absolutt skal gjøre ting fra bunnen av. Noen erfaringer har man jo gjort seg, kanskje til og med lært noe.
 
Fra erfarne strikkere, måtte forhøre meg litt hvordan det stod til med praksisen når det gjaldt det å følge ei oppskrift kontra det å ikke gjøre det, så er det like mye trøbbel uansett hva du velger. Enten så stemmer ikke oppskriften, det er rett og slett feil, eller så må du finjustere etter garnkvaliteten og strikkestilen din.
 
Fra den lokale strikkesjappa valgte jeg et "evighetsgarn" som muligens var flere kilometer langt (kan absolutt ikke erindre, for etter at jakken var ferdigstrikket lå den en evighet og ventet på montering, igjen et vanlig problem har jeg hørt). Jeg brukte bare to nøster til hele jakken, hele garnet forsvant, bokstavelig talt rubbel og bit. Det som var igjen, omtrent 10 centimeter, var ikke nok til en knappestolpe, derav belegget av ullstoff. Siden jeg er litt pysete når det gjelder klipping i ferdigstrikkete saker (spesielt mine egne) ble det strikking fram og tilbake på bolen og raglanfelling opp mot halsen. Jeg vurderte å sy knapphull, men overførte heller noen hekter fra en annen jakke, litt ekstra bling er jo ikke å forakte!
 
Prøvedukka (som ser ut som en mumie avkledd, helt sant!) fikk æren av å vise fram stasplagget. Man får også et glimt av den permanent halvferdige kjolen og strikkahalsen i matchende rosa, de framhever virkelig evighetsgarnets fargespill. Så til alle som har lyst på ei strikkajakke, du kan strikke den selv, ja, men vil du virkelig det? Det krever utholdenhet, muligens opprekking (opptil flere ganger av nøyaktig samme parti), en del tårer og mye tenders gnidsel. Men, om du allerede har strikket en jakke, ja da anbefaler jeg deg å strikke en, du allerede herdet og forberedt på det verste, hva kan gå galt da!?
 
 
 
 

















fredag 19. februar 2016

Juveler på himmelen

Var så heldig å observere noe uvanlig på himmelen før jul en gang. Det var først da jeg leste en avisartikkel i Nordlys (16.desember) at jeg hadde et navnet klart, perlemorskyer. Fargespillet har jo helt klart noe som hinter til perlemor, men for meg er det formen som er mest spennende, den ligner mer på prismer, kuttet glass eller edelstener.
 
Som vanlig har jeg på fattigslig vis forsøkt å fange dette underet på himmelen, resultatet minner mer om ulne akvareller enn knivskarpe juveler. Ønsker du å få et litt bedre inntrykk kan du sjekke ut avisartikkelen i Nordlys, den har nemlig bilder som overgår alt jeg kan tilby!